tankepirater.

Det er København, det er november, Palads’ grelle pastellfarger skjærer gjennom mørket. Tankene hopper mellom varme senger, kryddermarkeder i fjerne strøk, et fettete tastatur og kontorer i glass. En lastebil kunne smelt inn i meg nå, uten at jeg engang ville enset det. Skrapt vekk fra jordens overflate på et blunk.

Blikket søker mellom marmorsøyler, opp steintrapper, ser gjennom brune frakker og grå skjerf. Første date eller Freja og pappa med brus og popcorn. De andre ser meg først, pakker meg inn i varme jakker og friske, røde kinn.

Hvor har du vært?

Spørsmålet jeg har prøvd å finne frem til i flere uker.

Hvor ble du av?

Jeg vet ikke.

Jeg skylder på tankepirater. De kapret meg, et fjernstyrt menneske på en sykkel gjennom hele byen. Sendte meg på eventyr i cyberspace,  gaffatapet meg fast i senga.

Jeg husker ikke.

De utplasserer meg snart i Istanbul, sier jeg. Det er alt jeg vet:

Alt som ikke har skjedd ennå.