fredag 16. mars 2018

sitte stille i båten.


De siste månedene har sendt meg ut på dypt vann, og jeg har sittet så innmari stille i båten. Fulgt med på bølgene, lyttet til vinden. Ventet på stormen. Det er ufattelig slitsomt å vente på katastrofe, og ofte har jeg villet hoppe uti, gjøre kort prosess.

Jeg har vært så redd. Plutselig har jeg alt jeg har ønsket meg, og ingenting er mer skremmende.

Det begynte med en egen boks med mine ting på en annens bad. En pose med klær på et soveromsgulv, så en koffert, så en hylle i et klesskap. Og nå bor jeg her. Snart står min sofa der hans gamle stod, mine bilder ved siden av hans, mine planter overalt. Våre nye møbler som skal skrus sammen.

Jeg har så mye å miste nå. Så mye å frykte. Men fy flate så godt det er å være hjemme.

1 kommentar:

  1. Du vet at du har lov til å ha det bra, sant?
    For det her er så deilig å lese, og du er minst like bra når du har det bra.

    SvarSlett