mandag 28. januar 2013

lovløs.


Man får ikke lov til å være god. Hadia Tajik sa på P3morgen i dag at man gidder vel ikke å være venner med de som vil bli ministre og direktører når de er tolv. Kvalme klyser.

Men den følelsen. Ikke av å ville bli keiser eller konge, men av å være god. Den er ubetalelig. Jeg skulle jobbet gratis bare jeg fikk lov til å være god.

Å glede seg til mandagen kommer. Til å gomle seg gjennom en stripe danske replikker som blir en symfoni på syngende norsk i løpet av seks timer. Å ha et eget kontor og folk som stikker hodet inn en gang i blant og spør hvordan det går. Å styre showet selv, for da blir det best.

Og det beste, det aller beste, er når bevisene legges frem. Når du får makkerens oversettelse foran deg og skal trykke deg videre, replikk for replikk, men du drukner i anmerkninger før du er fem minutter inne i filmen. Da kjenner du det. At du er den beste. Og hvordan skal du fortelle henne at det ikke klinger. At en norsk leser vil snuble i ”så”’er og ”også”’er som ikke hører hjemme i setningen i det hele tatt. Hvordan sier man det. At dette kunne jeg gjort bedre, opp med hendene, penga eller livet.

Det er dødsdigg å være god. Kanskje til og med best. Selv om det ikke er lov.

4 kommentarer:

  1. Jeg er ikke så god for tiden. Jeg sparer opp. Kanskje er ikke det de som er gode som er de mest spennende, jeg heller drømmer jo ikke om direktør-venner, eller venner som synes at universet er penest sett gjennom ligninger. Jeg ønsker jo meg venner som blir med på konsert og øl i parken og som tar med termosen ut i kulda for å sitte på en benk og prate. Jeg vil jo helst ha venner som får meg til å le hele tiden.

    Men det er ofte de gode vennene, de som er gode til det de gjør fordi de legger en enorm innsats i det, som er de beste vennene også. Det er de som hører på og som ikke bare stikker av fordi noen andre vil på konsert eller drikke øl i parken. Det er disse som har lært seg å sette av tid til det som er viktig og å konsentrere seg om en ting av gangen. Det er disse vennene jeg tror jeg blir gammel med. Men jeg håper jeg hele tiden får fylt på med venner som har tid til å ikke alltid være gode, også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har så rett. Jeg tror det henger sammen, det der. At de gode gir så mye. De bryr seg. Og mine venner er så gode, alle sammen. De beste.

      Slett
  2. ah du har så rett. jeg vil også være god, eller egentlig best. jeg drømmer også om å styre showet selv, fordi jeg tror jeg greier det og jeg gjør det best sånn (vet ikke om det er lov å si men fakk it)

    SvarSlett
    Svar
    1. Klart du greier det! Best er jo relativt - er man bedre enn en annen er man jo best av to :)

      Slett