søndag 30. september 2012

det tatoverte hjerte.

  I positiv journalistikk sier man at det skal tre positiver til for å oppheve en negativ. Dr. Phil sier at det skal tre ”glad i deg” til for å oppheve en ”jeg hater deg.” 

Jeg har talt hvert usynlige blåmerke andre har påført meg, hvert skrubbsår på hender og knær. Alle gangene jeg har ventet på tre ”jeg er glad i deg.”

Jeg er blitt mer og mer sikker på hvem som skal skjæres vekk. Det kommer aldri et ”jeg er glad i deg.” Orker ikke å vente for alltid.  Jeg er voksen nok nå til å tenke stakkars deg i stedet for stakkars meg.

Høstvinden blåser gjennom ullgenseren, river meg i fillebiter. Sola tvinger øyelokkene sammen. Jeg er blind og døv. Da ser jeg det klart. De tre ordene tatovert på hjertet, som blodet har sunget i loop på sin evinnelige ferd. Til lungene, til tærne, til mine verkende skuldre. Jeg hater deg.

De tre ordene som er så lette å tro på, som kun vanskelig og smertefuld viskes ut.

Jeg hyler ned i puta mens høsten stormer inn gjennom et utett vindu. Jeg er glad i deg. Jeg er glad i deg. Jeg er glad i deg. Til jeg blir stum.

4 kommentarer:

  1. Jeg synes i hvert fall at du virker som ei bra jente.

    Også har jeg ei venninnene på "delete"-listen. Det må til innimellom.

    SvarSlett
  2. Jeg liker godt det du skriver. Du blandet fiksjon og virkelighet (?) og det er helt min smak.
    Glad jeg oppdaget bloggen din:)

    SvarSlett
  3. Jeg er glad i deg. x 1000.

    SvarSlett
  4. Fikk grøsninger idet jeg leste det siste avsnittet. Gud, så vakkert.

    SvarSlett