mandag 16. januar 2012

og den jævla eksamen er det siste jeg tenker på.

Det er januar, den kaldeste og lengste og jævligste av alle månedene. Antiklimaks etter marsipangriser og  ribbe og glitrende snø og å dra seg i senga til klokka tolv hver dag. Januar er treningssentre fulle av nyttårsforsetter, sure røykere som prøver å slutte for hundrede gang, ambisjoner som snart skal bli knust. De sier det blir lysere for hver dag nå, men det ser man ikke ennå. Mørkt på vei til jobb, mørkt på vei hjem fra jobb. Stormer blir varslet, men når aldri frem. Januar er eksamenstid og altfor mye kaffe.

Siden jeg ble kjent med deg har månedene mistet sin identitet. Januar er like lys som juli, blomstene står praktfullt utsprunget i november, snøfnuggene er kirsebærblomster i mai.

Det er januar, men hendene mine er sjelden kalde. Jeg har én hånd i lomma, du har én hanske på, og det er først når du bemerker hvor varme hendene mine er i forhold til dine at jeg husker at de egentlig burde vært blåfrosne. Bare når du drar hetta mi over håret mitt sånn at pelskanten kiler i ansiktet mitt og du sier jeg ligner en eskimo merker jeg at jeg har vinterjakka på og husker på at vinden kommer til å bite i kinnene mine når jeg sykler gjennom hele København. Men det kommer jeg ikke til å merke.

Jeg kommer til å ha hodet fullt av min hånd i din på Amagerbrogade, armen din rundt skuldrene mine og kyssene dine på panna mi foran alle vennene dine. Fullt av hermingen din når jeg hviner "det kiler!" og du roper "deshile!", og fullt av den overveldende trangen til å rydde leiligheten din. Fullt av avtaler og fester og store planer og tanker om hvor skummelt det egentlig er at jeg kan skubbes ned i en avgrunn når som helst, og hvor utrolig det er at det er verdt det.

Det er januar og alt er i full blomst og den jævla eksamen er det siste jeg tenker på.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar