mandag 21. november 2011

once upon a time in the u.s.


Våren 2010 var jeg på utveksling i Iowa City i USA i fem måneder, og nå som det er november og grått og trist og ting begynner å bli rutine i en ny by er det fint å se på bilder fra en tid som var helt, helt annerledes. Åh, man kan få helt vondt i hjerte av lengsel etter større og bedre ting av sånt! Men vi tar en titt allikevel.

Jeg ankom Iowa City den 10. januar, med 37 timer med reising bak meg og et jetlag deluxe. Natten tilbragte jeg uten dyne og pute, med vinterjakka trukket over meg i en fremmed seng.
Så fikk jeg tidenes overraskelsesbursdag i 22-års gave! Carina stod bak det hele og det var kos og sang og sitte på fanget og få pannekake med is og hjemmelaget pizza og rom og cola.
Jeg ble bedre kjent med Carina og vi kjøpte mat og susset brunkremmenn sammen. Og hoppet og danset.
Mardi gras med fine venner
Så var det endelig spring break, og jeg reiste hele den lange veien til Guatemala for å tilbringe ti dager der med Kristina! Det var herlig å kunne sprekke USA-bobla litt og spise bønner og egg og bestige aktive vulkaner og utøve yoga klokka åtte om morgenen, i en hippielandsby i jungelen.
Da jeg kom hjem fra Guatemala slo kultursjokket til for alvor og alt som var amerikansk var irriterende og jeg begynte å savne alt og alle hjemmefra. Jeg begynte til min forferdelse til og med å savne Aalborg. Da var det fint å ha venner i Oslo og Bergen og London og Omaha og Aalborg som sendte brev og kort, så var man visst ikke glemt av verden allikevel.
I mars/april dro jeg, Carina og Stefan på road trip til Minneapolis og jeg nøt å være i en større by og få nye venner og bli bedre kjent med de vennene jeg allerede hadde. Etter den turen ble alt så mye bedre.
Endelig kom våren for alvor og jeg begynte å nyte å være i Iowa City – spesielt da jeg hørte at det snødde i Oslo og det var 25 varmegrader her. Jeg festet og arrangerte Schnitzel Party med Carina og vi inviterte alle, alle vennene våre. Og det begynte å bli en del. Stor suksess!
Plutselig begynte alt å gå galt igjen. Alt var så rotete og jeg hadde ikke tid til noen ting. Jeg mistet nøkkelkort og dataen min kræsjet og var til reparasjon i en uke og jeg var sliten hele tiden.
Men så var det bare noen få uker til eksamen og jeg husket at det er viktig å nyte den tiden man har og være glad tross alt. Og nå er jeg ferdig med eksamenene, tenk det! Og jeg skal bare skrive ferdig en oppgave og si hasta la vista og hejdå, see you never og være Miss Norway og så road trip og New York og ingen skole før i september! Man kan ikke være trist da.
 Hvis noen synes innlegget virker kjent er det fordi jeg publiserte det på min daværende blogg som jeg nå har slettet.

1 kommentar: