Våren 2010 var jeg på utveksling i Iowa City i USA i fem måneder, og nå som det er november og grått og trist og ting begynner å bli rutine i en ny by er det fint å se på bilder fra en tid som var helt, helt annerledes. Åh, man kan få helt vondt i hjerte av lengsel etter større og bedre ting av sånt! Men vi tar en titt allikevel.
Jeg ankom
Iowa City den 10. januar, med 37 timer med reising bak meg og et jetlag deluxe.
Natten tilbragte jeg uten dyne og pute, med vinterjakka trukket over meg i en
fremmed seng.
Så fikk jeg
tidenes overraskelsesbursdag i 22-års gave! Carina stod bak det hele og det var
kos og sang og sitte på fanget og få pannekake med is og hjemmelaget pizza og
rom og cola.
Jeg ble
bedre kjent med Carina og vi kjøpte mat og susset brunkremmenn sammen. Og hoppet og danset.
Mardi gras med fine venner
Så var det
endelig spring break, og jeg reiste hele den lange veien til Guatemala for å
tilbringe ti dager der med Kristina! Det var herlig å kunne sprekke USA-bobla
litt og spise bønner og egg og bestige aktive vulkaner og utøve yoga klokka
åtte om morgenen, i en hippielandsby i jungelen.
Da jeg kom
hjem fra Guatemala slo kultursjokket til for alvor og alt som var amerikansk
var irriterende og jeg begynte å savne alt og alle hjemmefra. Jeg begynte til
min forferdelse til og med å savne Aalborg. Da var det fint å ha venner i Oslo
og Bergen og London og Omaha og Aalborg som sendte brev og kort, så var man
visst ikke glemt av verden allikevel.
I
mars/april dro jeg, Carina og Stefan på road trip til Minneapolis og jeg nøt å
være i en større by og få nye venner og bli bedre kjent med de vennene jeg
allerede hadde. Etter den turen
ble alt så mye bedre.
Endelig kom
våren for alvor og jeg begynte å nyte å være i Iowa City – spesielt da jeg
hørte at det snødde i Oslo og det var 25 varmegrader her. Jeg festet og
arrangerte Schnitzel Party med Carina og vi inviterte alle, alle vennene våre. Og det begynte å bli en del. Stor suksess!
Plutselig
begynte alt å gå galt igjen. Alt var så rotete og jeg hadde ikke tid til noen
ting. Jeg mistet nøkkelkort og dataen min kræsjet og var til reparasjon i en uke
og jeg var sliten hele tiden.
Men så var
det bare noen få uker til eksamen og jeg husket at det er viktig å nyte den
tiden man har og være glad tross alt. Og nå er jeg ferdig med eksamenene, tenk
det! Og jeg skal bare skrive ferdig en oppgave og si hasta la vista og hejdå,
see you never og være Miss Norway og så road trip og New York og ingen skole
før i september! Man kan ikke være
trist da.
Hvis noen synes innlegget virker kjent er det fordi jeg publiserte det på min daværende blogg som jeg nå har slettet.
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlett