torsdag 6. juli 2017

alt du sier jeg ikke er, er jeg.

Den jeg var med deg var meg. Skjørt og fake pelsjakke hånd i hånd med deg forbi grønne, blå, røde allværsjakker. Indierock fra totusenogsju på Spotify og bananpannekaker hver søndag. Jeg var alt det der, blant annet. Du likte det.

Det er mye annet jeg er, hvis jeg skal tro deg. En remse Flax-lodd uten gevinst. En uke uten helg. Bridget Jones’ beige truser. Du likte det ikke.

Jeg er den samme, men jeg er ikke til å kjenne igjen. Jeg går på jobb og sier ja ja ja til brystet svir av stress, jeg inviterer til vors og har falske øyevipper fra Japan på. Jeg har kjøpt spraglete rosa treningstights og ekte tursko, ikke bare joggesko. Flere ganger i uka, minst tre, trener jeg cardio, yoga og zumba til kvalmen presser seg på og leddene verker. Så legger jeg meg på sofaen og ser en million episoder av Sex & Singelliv og spiser gulrøtter. Jeg henger sjelden med venner.


Jeg vet ikke helt hvem jeg er lenger, men det viktigste er at du ikke gjør det heller.

6 kommentarer:

  1. Jeg ler av alt det andre han trodde du var. Jeg driter i at han ikke likte det. Det er ikke paprikaen han kan pirke av pizzaen. Eller kanskje det er det, men da har han valgt feil pizza. (Det her ble bare rot).

    Jeg blir litt sint, jeg. Skjønner hvis du også blir det. Håper du passer litt på hva du gjør for å ikke være han den han mener du er, men det tror jeg du vet.

    Han med jaktøynene sa til meg når han kom tilbake fra teltturen han ikke inviterte meg med på at "men du er ikke ei sånn som liker telt". Og jeg tenkte at han hadde rett, men at om han hadde spurt hadde jeg blitt med. Jeg hadde tatt på meg fjellreven buksa, og fjellskoene og bært den tyngste sekken - og nå er han på fottur med hun som har gått over Grønnland og jeg tenker jeg egentlig er jævlig glad for at jeg ikke er glad i å ligge i telt.

    Vi burde være med folk som liker mer enn 2/3 av oss.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg passer på! Har prøvd å skyve hele greia foran meg, gjentar igjen og igjen at det går bra - virkelig. Men jeg tror ikke man kan unngå å krise litt, for gjør man ikke det gjør man ingenting, og det er nesten det verste.

      Det er som du sier - du er kanskje ikke en sånn som telter, men du kan være det. Og kanskje du ikke hadde gått like fort som hun andre, og det teltvåte håret hadde kanskje ikke klistret seg til pannen på en like elegant måte, men du hadde fått ham til å le mye hardere.

      Vi skal ha sånne som ikke bare liker oss, men som tåler at det kanskje er litt ubehagelig en gang iblant. Ellers kan det være det samme.

      Slett
    2. Det siste du skriver der. Det.

      Det er lov å krise ganske mye, altså. Det er bare det at han egentlig er verdt det. Men du er verdt det, så da er det egentlig helt greit at du kjører på med hva som helst som gjør at du kommer deg gjennom.

      Slett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett
  3. jag har precis hittat till din blogg och jag tycker så väldigt mycket om hur du skriver!

    SvarSlett