I to år har jeg gått i bresjen for de med knuste drømmer og evig mandag. Med skal-det-være-sånn-her-frykt og gnagende uro. Eller ingenting i det hele tatt, annet enn et stort, tomt mørke. Jeg har gått først, jeg har båret fanen, og følelsene dere har følt har jeg følt også. Det er en lang vei opp derfra.
Men det er min tur nå, min tur til å kare meg opp fra dype daler. Med en armé på toppen klare til å hale meg opp det siste stykket. Det greit å ta imot en hjelpende hånd eller ti.
Det finnes en plass til meg også. En pult, en stol blant folk som hyller mine nevrotiske analyser av ordlyder og begreper. Som gladelig deler av sin bør uten at tanken slår dem at jeg kanskje ikke er like sterk.
Sterk er ikke noe man er, det er noe man blir.
Det prøver jeg å repetere for meg selv. For selv om det endelig ble min tur, gjenstår den største oppgaven: å begynne å tro på meg selv. At det jeg gjør er bra nok, og at for å bli god til én ting, må man ofte forsømme ti andre. Jeg er en dårligere datter. Mat spiser jeg oftere ute enn hjemme. Det er umulig å holde tjue baller i lufta, derfor må de seksten andre ofte bli liggende så lenge.
Jeg kommer sikkert aldri å føle at det blir bra nok. Det kan jeg godta. Det er greit at det er litt dunkelt.
Jeg er nok. Og nå er det min tur.
I dag tenkte jeg det samme – de to siste årene har fomlet rundt i mørket, og det er først nå angsten slipper taket. Plutselig føles alt så lett. Jeg kan faktisk si til meg selv: «Nå gidder jeg ikke ha dårlig selvtillit mer. Det er så slitsomt. Fra nå av velger jeg å ha god selvtillit», og mene det. Jeg må nesten gråte litt av lettelse og glede – det er så deilig å endelig ha troa på seg selv igjen.
SvarSlettSå bra!! Deilig at du slapp den bagasjen :)
SlettJeg vil være med i heiagjengen din! Jeg heier selvfølgelig på deg allerede, men jeg har lyst til å stå med genser med stor B på og pomponger og heiarop og heie på deg hver gang du sier nei og legger ned en ball og gjør noe dumt som viser seg å være det mest fornuftige du kan gjøre.
SvarSlettDet er greit at det er litt dunkelt så lenge det ikke blir bekmørkt.