fredag 26. april 2013
de vakreste taperne.
Du var der den kvelden, og det var jeg også.
Du liker kaffe, og det gjør jeg også.
Du er ubesluttsom, og det er dessverre jeg også (dette kan bli interessant).
Du liker Håkan og John Olav, det gjør jeg også.
Halv sju betyr halv sju for deg, og det gjør det for meg også.
Du er åpen der jeg er sær.
Du river deg i håret når du glemmer å kjøpe Pepsi Max til meg, bare fordi du vet at det er min favoritt.
Du finner matoppskrifter på rosablogger to dager før jeg kommer på besøk.
Du synes jeg er himla bra når jeg synes jeg er teit.
Du spør rett ut om sånt jeg aldri har turt å snakke om med noen gutter før, og får det til å føles like vågalt som havregryn til frokost.
Det kan være vanskelig å forstå at det kan være så enkelt.
søndag 7. april 2013
vorið.
Sola skinte for første gang på flere måneder og lagde lange
skygger der smulene hadde tegnet et kart, kanskje over hemmelige kontinenter på
planeter noen snart vil oppdage. Som føflekkene hennes, tenkte Haukur. På
ryggen og i nakken, koder han ikke hadde fått tid til å knekke.
Hun het Sylvia og kom fra Danmark. Nå lette hun etter seg
selv her i 101 Reykjavik. Hun hadde d’er bløte og tykke som kremfløte, men med et
blikk som forvandlet hjertet til et skip som sluktes av en massiv bølge og
knustes mot klippene.
For bare en time og tjuetre minutter siden hadde ikke så mye
som en millimeter skilt huden hennes fra lakenet hans, og krøllene hennes hadde
dannet små virvlende bekker på puta hans.
En time og trettini minutter og et helt liv og en annen
eksistens siden hun hadde kastet et blikk over skulderen før hun gikk ned
trappene. Han ville tvilt på at tærne med glitterneglene noensinne hadde
trippet over gulvet hans, uten å tråkke på strekene, hadde det ikke vært for
lukten av blåbærlyng på Pink Floyd T-skjorta hun hadde lånt av ham.
Han feide smulene ned på tregulvet, lot sola blende ham. Han
visste det måtte være ham som skulle knekke kodene, utforske kontinentene og
planetene. Hans fingre som skulle drukne
i krøllene hennes. Det var hans tur til å oppleve vorið.
Abonner på:
Innlegg (Atom)