bak oss er en blindvei.

Det er torsdag og vi har leppestift på munnen og øl i hånda og et stempel på håndbaken. Et stempel som skal ta oss med tilbake i tid. Vintage Jazz har plakaten lovet oss, og det lover godt for våre loslitte sjeler.

En kvinne står foran oss. Med kort kjole og pumps og skjerf surret rundt hodet matcher hun de drømmende, sensuelle og vemodige tonene perfekt. Det skurrer noe jævlig, og jeg snakker ikke om lydkvaliteten. Et jordskred utløses inni meg.

Det henger ikke på greip, eller det gjør det, og det er det verste av alt. Jeg tenker på Trump, jeg tenker på Brexit, jeg tenker på alle som drømmer seg tilbake. Til enklere tider, tider da kyr spiste gress og folk var til å stole på og det mest opprørende man kunne tenke seg var at han ikke skulle ringe og man måtte ta til takke med beiler nummer to. Folk avgir stemmen sin, gir livet sitt og tar andres med seg for å dra tilbake dit, og vi albuer oss gjennom mengder av mennesker som alle vil samme vei. Tilbake.

Men vi stanger i veggen. Man kan ikke gå den veien. Alle som har prøvd å bli sammen med en eks igjen vet det smertelig godt. At ting aldri kan bli som de var, men at man derimot kan bruke alle sine krefter på å legge stein på stein for å skape et solid fundament så ikke alt raser sammen igjen. Men denne gangen vil fundamentet se annerledes ut. For man har lært seg en ting eller to om byggeteknikk på veien, brukt pinlig mange timer på Pinterest og kanskje blitt litt flinkere til å både svelge kameler og stille krav siden sist. Eller ikke. Og da raser det sammen igjen, og det er ikke annet å gjøre enn å grave seg ut av ruinene og gå hver sin vei.

Uansett hvor høyt man ønsker det kan man aldri gå tilbake. Det kan aldri bli det samme. Også selv om det betyr at man aldri kan lese Harry Potter for første gangen igjen. Det går ikke. The Beatles vil aldri slå igjennom igjen.

Så vi må bevege oss videre. Ikke gjøre gamle ting great again, men gjøre noe great til en forandring. Kan vi ikke si det? Flott, takk. Da dropper vi Vintage Jazz og murer og åpner noen flere abortklinikker og forlenger pappapermen. Og får inn litt Samaris. Og så kjører vi.