Jeg dumper ned på vindusetet på linje 5 som plutselig går
til Østerås og ikke Storo. Det er grønt,
grønt, grønt langs skinnene og det er nesten ikke til å tro. De pusser opp de
mosegrønne blokkene ved Ammerud, det blir ganske fint.
Jeg er på vei til reketradisjon på Aker Brygge, og om
halvannen time kommer jeg til å sitte under en svart paraply med hvite prikker
med alle eiendelene mine i fanget. Jeg kommer til å lene meg inn mot pappa og
hans venstre side og min høyre kommer til å bli klissvåte og ølen kommer til å
bli lite grann utvannet, men det gjør ikke noe.
I kalenderen har jeg skriblet ”lunsjavtale” på fredagen, og
på lørdagen står det ”Christina 24 år!” og jeg skal ha prangende sommerkjole på
og øl og ronny cola i blodårene. Jeg kommer til å være sliten på
søndagsmiddagen, men det gjør ikke noe.
Når vi har danset oss svette nekter jeg å ta taxi selv om du
er bursdagsbarn og egentlig burde få lov til å bestemme, og selv om du er
kjempefull som vanlig. Så jeg drar deg med til nattbussen etter at vi har kjøpt
reiseproviant på Deli Deluca. Du forteller røverhistorier til du sovner med
hodet mot skulderen min, og jeg legger armen rundt deg og trekker deg inntil
meg. Overlykkelig over å få lov til å sitte sånn, føle at jeg kanskje passer
litt på deg og at noen i verden kanskje trenger meg litt før alt forandres. Før
fremtiden starter.
Før Hjemme forsvinner litt og min egentlige familie blir mens
den selvvalgte flytter, kanskje for godt.
Før det gamle livet mitt på andre siden av Kattegat fornyes
og jeg blir en sånn som nesten aldri ser sola, men som blir ringt opp og oppdaget
hvis jeg plutselig forsvinner eller ligger og råtner i en bakgård på Vesterbro.
Før jeg endelig blir trygg og ufri på en ganske fin måte. Før jeg får pluss på
kontoen. Før jeg stuper med hodet først i bassenget og kanskje krasjer, kanskje
slår alle rekorder og tillater meg selv å bli svak.
Det er ingen som skriver sånn som du.
SvarSlett