evig emo.

I dag er den siste dagen i sykemeldingen min. Hadde noen sagt til 18-årige Bettina at hun kom til å være sykemeldt om ti år tror jeg hun hadde besvimt av stress og fremtidsfrykt. Men det er ikke alt man kan forutse, avverge eller forberede seg på. Det er greit. Man tar ting som de kommer, prøver å finne den mest overkommelige løsningen og ta det videre derfra.

Jeg har kommet videre, selv om det ikke alltid har føltes sånn. Disse fire ukene har vært enormt frustrerende for meg som trenger klare instrukser og mål å jobbe mot for å komme i gang. Jeg har forbannet meg selv for at jeg er så passiv, at jeg har latt meg synke ned i seriekoma og kjørt maraton på Netflix i stedet for på tredemølla.

Det passer meg skikkelig dårlig å gå hjemme hele dagen hver dag.

Men jeg har tenkt og analysert og reflektert og blitt klokere på meg selv også. Fant meg en coach og gikk på kurs for å bli en bedre menneskekjenner. Tenkte giftige tanker om new age og hokus pokus og var skuffet over at vi aldri fikk vite akkurat hva vår personlighetstype dugde til. Hva meningen med akkurat mitt liv liksom er. I stedet lærte jeg noe enda nyttigere: at jeg faktisk har en personlighetstype. At de mørke tankene om meg selv og andre og håpløsheten og flukten fra by til by til by til by er symptomer på at ikke alt er helt som de skal være. At det er i alt det mørke jeg finner trygghet i en tilværelse som føles som et evigvarende jordskjelv. At jeg i grunn alltid kommer til å være litt emo. Sånn er jeg.  Og det er også min styrke, at jeg ikke er redd for mørket, og at der andre ser konflikt ser jeg virkelighet. Der andre flykter fra problemer graver jeg meg dypere ned i dem for å finne ut hvorfor.

hvorforlikt ser jeg virkelighet, der andre flykter fra problemer graver jeg meg dypere ned i dem for å finne ut kke alt er helt Plutselig ser jeg mennesker på en annen måte. Jeg ser hvor handlingene jeg har dømt så hardt kommer fra. Jeg vet nå at vi har samme mål, men at veiene vi tar for å nå dem er forskjellige. Jeg vet hvorfor pappa og jeg snakker forbi hverandre, jeg vet hvorfor venninna mi blir så lett fornærmet. Jeg vet at jeg skal slutte å prøve å forandre dem, og at jeg ikke behøver å streve så hardt for å forandre meg selv. Jeg har endelig fått et hvorfor som gjør all verdens klisjeer sanne.

Det viktigste jeg gjør nå er å jobbe for å ha det bra, for da er jeg en skikkelig kruttkule. Da kan jeg forvandle en fjær til fem høns og lage forrykende fyrverkeri. Jeg skal bare jobbe på å ha det bra.

Hvis du vil vite hvilken personlighetstype du har kan du få en pekepinn ved f.eks å ta denne enneagramtesten.