the lobster / frihet i et fengsel

Jeg må skrive litt om The Lobster. Altså filmen. Jeg så den i helga, og den var så absurd at hjernen min liksom klødde litt i etterkant?!

I grove trekk handler filmen om et samfunn der det er ulovlig å være singel. Blir du singel har du sendt på en institusjon og har et visst antall dager på deg til å finne en ny partner, og klarer du ikke det blir du forvandlet til et valgfritt dyr. Tåpelige trekk som nærsynthet eller å ha et spesielt pent smil kan avgjøre hvem som finner sammen.

Etter et feilet forhold flykter hovedpersonen i filmen fra institusjonen og slår seg sammen med en flokk einstøinger som lever i skogen. Men også dette samfunnet har sine egne leveregler, og de som innleder et forhold med en annen blir straffet med lemlestelse.

Jeg skal ikke røpe mer enn som så, men anbefaler alle til å se filmen – i fred og ro, for den kan fort bli litt monoton.

(Kilde)

Filmen er en satire på hvordan det er lagt opp til at man skal leve som par i dagens samfunn, og på reglene som gjelder selv for de som velger å leve livet sitt på annet vis. Den gjør det tydelig hvordan det bak friheten vi tror vi har skjuler seg klare normer for hvordan man skal leve livet sitt, forkledd som sunn fornuft.

Fullfør videregående, ta en utdannelse, finn en partner og slå opp med dem igjen, rot litt rundt, men sørg for å ha en partner innen du blir 30. Kle deg feminint, men ikke for utfordrende. Still krav, men ikke vær masete. Kjøp din egen leilighet så du ikke kaster penger ut av vinduet.

For hvilken rolle spiller det vel om du har det bra underveis? Sånt sentimentalt føleri har ikke de store gutta tid til.

Vel, jeg sier som Izabell: Fuck de store gutta.

Aldri slipper man helt unna samfunnsnormene, men til ekkoet fra de tomme truslene om fatale konsekvenser tar jeg mitt korteste skjørt på og den lange veien hjem. Alene.