på slagmarken.

Jeg leser utålmodigheten din. En skygge som vokser og så forsvinner igjen, sånn er du. Samtidig en feber som ingen andre enn du kan slukke.

Du er her igjen, igjen, igjen, og jeg holder armen min rakt over hodet til enhver tid i tilfelle himmelen skulle falle ned. Igjen, igjen, igjen.

Jeg er forberedt. Jeg har hjelm og skjold og sverd og har tegnet opp kartet, gjennomgått taktikken med deg. Men jeg har en håndgranat i baklomma i tilfelle du kapitulerer, går over til andre siden.

Ingenting overrasker meg lenger.

Så feiger jeg ut. Rett og slett, prøver for hardt å beholde deg på laget mitt. River i stykker kartet og skyller taktikken ned i dass. Ber deg løpe ut i kuleregnet sammen med meg.

Jeg overbeviser meg selv om at det er det rette, at det er best å kjøre den gamle slagplanen du la for lenge siden, den vi alltid har fulgt. Men du gjennomskuer meg.

Du teiper sammen kartet, gjennomgår taktikken en gang til.

Og for første gang blir vi sittende.