feels as if i'm sensing you through a lens.

 

2012 er et ferdigskrevet kapittel (og livet mitt er en bok i x antall bind). På mobilen min har jeg bilder av ting som ikke popper opp i hodet mitt når jeg tenker på året som gikk, men som gjør litt vondt å se på allikevel fordi jeg ikke kan tro at alle disse fine tingene ikke føles viktigst.

 

Utflukt til Dyrehaven med fine, fine venner. Lykkelige morgener i en ikke så fremmed seng i et ikke så fremmed rom. Regn og atter regn i Oslo. Besøk av Johanne hele veien fra Danmark. Blåbærtur med familien. Nasjonalgalleriet. Harrytur. Aker Brygge og takterrasse over Oslo. Luksusfrokost bare fordi gode venner vet at det trengs noen ganger når det gjør skikkelig vondt i sjelen. Min første TV. Fester med venner jeg nesten ikke kjenner. Turer. Feltarbeid. Besøk av Anna. Verdensrekord i kanelbollebaking. Uforglemmelig tur til Berlin. Buzz Aldrin. Høst. Istanbul og 30-manns sovesal.

Så underlig hvor tilfeldig det er hva man husker.