før tråden ryker.

Noen ganger føles det som om tråden snart kommer til å ryke. Som om det bare er et spørsmål om tid før alt går til helvete. Uten at jeg egentlig kan definere hva ”alt” er eller hva det ville innebære hvis alt gikk til helvete. Så jeg prøver å tenke på de bra tingene, gjøre det fint for å holde helvete på en armlengdes avstand.

Roser i vinduet.
Sove en ekstra time bare fordi jeg kan.
Kaféavtale med fine venner som man ikke har sett på det som føles som en evighet.
Si til meg selv at det er okei å dra hjem og vrenge av seg de søkkvåte klærne og ta på seg pysjbuksa selv om klokka bare er halv to og jeg burde dratt på lesesal.
Bruke de aller siste telysene.

Gaute M. Sortlands Du er her igjen og alt er forandra.
Kjøpe to øl i butikken selv om man ifølge sosiale normer ikke skal drikke alene.
Filmer med yndlingsskuespillerne dine som du har ventet på en evighet, så er den faktisk dødsbra. Som The Perks of being a Wallflower.
Å glede seg til man kan kjøpe sin helt egen mørkeblå sofa og henge opp nye fine trykk og plakater man har fått til jul og bursdag.

The original grumpy cat.

Å huske at det blir verre før det blir bedre.

Å vite at om en uke er jeg i London!

Å huske at det ordner seg til slutt.