fem.

 

Tre ganger desember i Aalborg. Lyskjeder og grønne remser i wannabe-gran på Park Hotel over gata fra stua i Steen Blichers gade. Sykkelturer på våt, svart asfalt i bekmørke på leting etter julekonserter jeg aldri finner. En million klementiner i senga, i kantina, foran dataen. Leting etter løsningen på livsviktige gåter om amerikanisering, global oppvarming, trafficking. Fem æbleskiver på en tallerken, med melis og bringebærsyltetøy på det. Pakkekalender fra mamma på veggen, Tuborg Julebryg og Jul i Angora.

To ganger desember i København. Brente mandler på Strøget, blinkende juledekorasjoner over Amagerbrogade. Overveldet eller nedbrutt av forelskelse. Klementiner, klementiner, klementiner. Julefrokost. Nytt liv neste måned, eller kanskje om en uke. Kanskje i morgen. Visshet om at det ikke blir noen juleferie i år heller.

Femte desember i Danmark. Femte jul uten KappAhl Stovner Senter, uten gigantiske julebjeller på Karl Johan. Uten lussekatter og julebord.

Femte jul med lengsel etter en ferie som aldri kommer og fine nye tradisjoner som har smeltet inn i årets syklus. Femte jul og kanskje, kanskje jeg en dag sier nummer femti. Eller, sannsynligvis halvtreds hvis jeg når så langt.