i år blir jeg verdensmester.

I år blir jeg verdensmester. De sier det er ensomt på toppen, og jeg trodde det var fordi alle var misunnelige eller fordi man var en irriterende bedreviter. Men det er feil. Det er fordi folk bryter løfter, fordi man ikke orker flere svik og skuffelser. Fordi folk har andre planer, de har bedre å gjøre, de har tross alt et liv. Mens du venter på at det skal bli sengetid glemmer de tiden og håper på å skvise inn fire timer søvn før sirkuset starter igjen. De er for slitne til å savne en, de får for mange meldinger på Facebook og på mobilen til å makte å være nysgjerrig på hvordan du har det. Og litt stolthet har man jo.

I år blir jeg verdensmester. Jeg skal verken vente på sengetid eller SMS’er som aldri kommer. Jeg skal fordype meg i danske kommasettingsregler og journalistisk setningsoppbygging til hjernen ikke tåler mer. Jeg skal lese Politiken fra A til Å hver dag. Jeg skal ha mørkere ringer under øynene enn noen annen i hele København. Jeg skal glemme å se på klokka, glemme å sjekke om noen har prøvd å få fatt i meg. Jeg har jo tross alt bedre å gjøre enn å svare telefonen.

I år blir jeg verdensmester, vennligst legg igjen en beskjed.