Kanskje hvis jeg senker skuldrene et hakk eller to.
Kanskje hvis jeg tenker på hvor viktig det er å stå på egne
ben uten å tråkke andre på tærne.
Kanskje hvis jeg later som om vi har delt den gigantiske
dyna di i tretti år og ikke kjent hverandre bare en trehundredel av den tiden.
Kanskje hvis jeg følger rådet ditt og lar være å analysere
alt hele tiden.
Kanskje hvis jeg lar hjertet hvile en stund i stedet for å
piske det i gang så det svir hele tiden.
Kanskje jeg kan la være å eksplodere for en gangs skyld.
Drit i kanskje! Du klarer det uansett. Greit nok så er det bra å senke skuldrene og stresse litt ned og slutte å være overveldet, men jeg er overbevist om at dette er en happy ending story uansett. Askepott må ha vært sykt nervøs for å gå på ballet på slottet, prinsessen som ingen kunne målbinde var kravstor og kresen (og litt bitch, men det må man tåle), blablabla.
SvarSlettJeg tror han liker deg bedre enn han hadde likt alle eventyrprinsessene uansett. Han kunne jo løpt sin vei for lengst, ikke sant?
Sant.
Slett