Tre ganger desember i Aalborg. Lyskjeder og
grønne remser i wannabe-gran på Park Hotel over gata fra stua i Steen Blichers
gade. Sykkelturer på våt, svart asfalt i bekmørke på leting etter julekonserter
jeg aldri finner. En million klementiner i senga, i kantina, foran dataen.
Leting etter løsningen på livsviktige gåter om amerikanisering, global
oppvarming, trafficking. Fem æbleskiver på en tallerken, med melis og
bringebærsyltetøy på det. Pakkekalender fra mamma på veggen, Tuborg Julebryg og
Jul i Angora.
To ganger desember i København. Brente mandler
på Strøget, blinkende juledekorasjoner over Amagerbrogade. Overveldet eller
nedbrutt av forelskelse. Klementiner, klementiner, klementiner. Julefrokost.
Nytt liv neste måned, eller kanskje om en uke. Kanskje i morgen. Visshet om at
det ikke blir noen juleferie i år heller.
Femte desember i Danmark. Femte jul uten
KappAhl Stovner Senter, uten gigantiske julebjeller på Karl Johan. Uten
lussekatter og julebord.
Femte jul med lengsel etter en ferie som aldri
kommer og fine nye tradisjoner som har smeltet inn i årets syklus. Femte jul og
kanskje, kanskje jeg en dag sier nummer femti. Eller, sannsynligvis halvtreds hvis jeg når så langt.