Jeg har syklet over Langebro og mistet pusten. Kjent det
rykke i foten i krysset i Gyldenløvegade ved søerne når trafikklyset skifter
til grønt for høyresving, men alle skal
som vanlig rett frem. Nesten krasjet inn i en grønn metrovegg på Rådhusplassen
når en sirene plutselig setter i et skrik på H.C. Andersens Boulevard.
Jeg har ropt ut i natten fra en fransk altan på Vesterbro et
sted, liksomledd med en tysker og prøvd å hindre hjertet i å banke hull i
veggen på toalettet så alle kan se at maska har falt.
Jeg har syklet på bar asfalt midt i en snøstorm som ble
avlyst for andre dag på rad. Knekt sammen under kulden, eller noe annet, og kjent saltet gnage seg innover
til beinet mens huden, hjertet, lungene langsomt smuldrer opp og blir gjødsel i
urtehagen i Nørrebroparken hvor jeg endelig kan gjøre nytte for meg.
Jeg har gitt alt, men aldri nok. København, vil du ikke
snart gi meg pusten tilbake?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar